Hvilken type lån lønner seg?

Hvilken type lån som lønner seg avhenger av flere faktorer; slik som beløpet, nedbetalingstid og andre generelle vilkår. Du kan i dag velge mellom to hovedtyper, som er lån med og uten sikkerhet – der blant annet forbrukslån tilhører den siste kategorien. I noen tilfeller er det også selvinnlysende hvilken type lån man burde velge – for eksempel ved kjøp av bolig.

Til tider kan det også være vanskelig å bestemme hvilken finansieringsform som er riktig, der både fordeler og ulemper følger med hvert alternativ. Her tar vi en nærmere titt på hva som lønner seg, og de vilkårene du burde kjenne til på forhånd.

Hva er det effektive rentenivået?

Når du skal velge lån er første prioritet å skaffe et lån med lave effektive renter. Deretter følger andre generelle vilkår – som nedbetalingstid, egenkapital og betalingsutsettelse. I reklamekampanjer for finansielle produkter vil banken operere med et nominelt rentenivå, sammen med nedbetalingstid og diverse gebyrer. Sistnevnte inkluderer blant annet etableringsgebyr og terminavgift, som begge er ment å kompensere banken for arbeidet med å opprette selve lånepakken.

Det effektive rentenivået gir deg innblikk i den “virkelige kostnaden” med å låne penger, da alle gebyrer omgjøres til et rentenivå. Både nominelle og effektive renter baserer seg på en 12 måneders periode, og justeres i takt med nedbetalingstiden.

Resultatet viser seg i form av et terminbeløp, som er den månedlige betalingen. Dette beløpet inkluderer både rentesatsen (bankens profitt) og avdraget på selve lånet.

Blant de forskjellige typene lån som finnes på markedet, er det stor forskjell med tanke på det effektive rentenivået. Lån med sikkerhet har i hovedsak et lavere effektivt rentenivå enn usikrede lån, der forskjellen kan være betydelig. Til gjengjeld kan den siste lånegruppen by på flere unike fordeler – og da særlig med tanke på fleksibilitet.

Egenkapital, fleksibilitet og nedbetalingstid

Et lån med sikkerhet vil som regel kreve egenkapital (EK) fra deg som forsikringstaker, der andelen varierer mellom bankene. Staten setter også rammer for den andelen låntaker må spytte inn av egne penger for utvalgte produkter. For øyeblikket må du for eksempel betale 15 prosent egenkapital ved kjøp av primærbolig og 40 prosent ved kjøp av sekundærbolig.

For andre låneprodukter kan banken i større grad velge hvor mye egenkapital den krever. Ta båtlån som et eksempel der mange banker krever et sted mellom 20 og 30 prosent EK.

De mest fleksible lånene du finner inkluderer produkter som kredittkort, forbrukslån og kontokreditt. Her stiller ikke banken krav om bruksområde, men kun at pengene betales tilbake som avtalt.

Et lån med pantesikkerhet krever derimot at lånet “sikres” ved hjelp av eksisterende eller fremtidige eiendeler. Men slike løsninger passer sjeldent for produkter som ikke lar seg pantsette – slik som feriereiser, klesplagg eller diverse utgifter til hobby.

Nedbetalingstiden er også viktig å ha i bakhodet, da den varierer kraftig mellom de forskjellige produktene. Velger man lenger nedbetalingstid vil også lånet bli mer kostbart, ettersom rentene løper over en lenger tidsperiode. Forbrukslån leveres blant annet med nedbetalingstid på inntil 15 år, mens boliglån kan nedbetales over hele 30 år. Den regelen man burde forholde seg til, er det at man sparer penger ved kortere nedbetalingstid.

Så hvilket lån lønner det seg å velge?

Steg nummer en blir å velge mellom sikrede og usikrede lån. Skal du kjøpe et verdiobjekt, der du kan stille pantesikkerhet? Eksempler er slike ting som bil, båt, MC, bolig og hytte. Er svaret ja, må du ta en titt på kravet til egenkapital – og hvorvidt du har tilstrekkelig med penger spart opp til å dekke bankens krav. Som sagt – andelen vil variere mellom bankene, og etter det produktet du velger. Vær forberedt på at banken krever minst 15-20 prosent EK, uavhengig av hvilket produkt det er snakk om.

Mangler du EK, eller ønsker du å kjøpe et produkt som vanskelig lar seg sikre ved hjelp av panterett? Da bør du vurdere et lån uten sikkerhet. Steg nummer to blir å velge et lån fra underkategorien. Blant disse er forbrukslån å foretrekke for langtidsfinansiering. Du kan låne opp til 600 000 kroner med nedbetaling på 15 år, og samtidig bruke pengene på hva enn du selv ønsker.

Derimot kan det lønne seg å bruke kredittkort for lavere utgifter og kort nedbetalingstid. Her slipper du å betale etableringsgebyr, til forskjell fra forbrukslån. I tillegg mottar du en rentefri nedbetalingsperiode med kredittkort på minst 30 dager – og inntil 50 dager hos noen banker. Med andre ord er det gratis å bruke kredittkortet så lenge du betaler tilbake pengene raskt ved neste lønning. Ulempen består av et effektivt rentenivå som ligger betydelig høyere enn forbrukslån.

Kredittverdighet og kjøpesum

I hovedsak lønner det seg nesten alltid å ta opp et lån med sikkerhet, så fremt man har tilstrekkelig egenkapital, og banken kan ta panterett i objektet. Sikrede lån passer også best når kjøpesummen er høy, på grunn av forskjellen i effektivt rentenivå.

Derimot vil et lån uten sikkerhet være den beste løsningen for de som ønsker penger til forbruk, med middels nedbetalingstid. I skrivende stund kan man ta opp forbrukslån med effektive renter under 10 prosent, så lenge kredittverdigheten holder. Siste punkt er også viktig å huske på når man låner penger.

Betaler man hvert terminbeløp som avtalt over lenger perioder, blir det også enklere å låne penger i fremtiden. Bankene er opptatt av risikoen for mislighold, og hvorvidt låntakeren vil klare å overholde forpliktelsene sine. Låner du penger over tid og betaler hvert avdrag som avtalt – da vil det også bli enklere å låne penger. Mange banker er i dag skeptiske til de som sitter med store usikrede lån, enda det ikke behøver å ha negativ effekt på søknaden.

Et tips kan være å betale faste utgifter med kredittkort, slik som drivstoff til familiens kjøretøy og dagligvarer. På den måten kan du bygge kredittverdighet, som gjør det både billigere og enklere å låne penger i fremtiden.