Hvilke regler gjelder for forbrukslån mellom privatpersoner?

Vurderer du å låne bort penger til forbruk som privatperson, men er usikker på hvilke regler som gjelder? Da anbefaler vi deg å lese videre, da vi har tatt en grundig gjennomgang av kravene som stilles for forbrukslån mellom privatpersoner. Med forbruk mener vi at långiver (kreditor) ikke krever pant i låntaker (debitor) sine personlige eiendeler – og at det dermed er snakk om et lån ‘uten sikkerhet’. På lik linje med kredittkort og forbrukslån vil slike lån ofte ha en høyere effektiv rente enn usikrede lån, og medføre større risiko for kreditor ettersom lånet ikke sikres i en verdigjenstand.

Overfor både den private låntaker og långiver er det flere krav som stilles – blant annet til kontraktsinngåelse, innkreving av penger og debitors rettigheter. Det viktigste er at partene dokumenterer avtalen, slik at det ikke oppstår noen uoverensstemmelse i ettertid om hvilke lovnader som ble gitt. Uten skriftlig avtale er det nesten umulig for långiver å kreve inn pengene, med mindre det kan bevises en muntlig avtale om tilbakebetaling.

Et nylig eksempel var saken som raste i mediene da Kjell Inge Røkke ble saksøkt for 10 prosent av sin personlige formue. Saksøker hevdet den gang at Røkke hadde gitt en muntlig lovnad om betaling ved flere separate anledninger, men vant ikke frem med kravet. I stedet inngikk partene et forlik ved lukket behandling, som avsluttet saken.

Slik utformer dere gjeldsbrevet

Rent teknisk kaller vi kontrakten for et gjeldsbrev, og dokumentet regnes som selve grunnsteinen i en låneavtale mellom partene – både innen næringslivet og det private. Et elementært krav er at gjeldsbrevet må være utformet på et varig medium, slik at verken kvaliteten eller innholdet forringes over tid. Satt på spissen kan man ikke kreve tilbakebetaling av et privat forbrukslån basert på en kontrakt skrevet i sand eller jord. Servietter har forøvrig blitt godkjent av norsk rett tidligere, men er på ingen måte et materiale som anbefales. For å være på den sikre siden burde man bruke blekk og papir, samt sørge for at begge parter mottar en identisk kopi.

I henhold til norsk lov finnes det to typer gjeldsbrev: omsetningsgjeldsbrev og enkelt gjeldsbrev (med flere underkategorier). Begge regnes som et verdipapir, og kan videreselges til andre parter. For at det skal være gyldig må kravet være ubetinget, som betyr at det ikke stilles vilkår utover det at lånet betales tilbake i sin helhet (pluss eventuelle renter). Gjeldsbrevet må inneholde detaljert informasjon om begge parter: slik som navn, adresse og personnummer. Det behøver ikke fremgå at det er snakk om et forbrukslån, og det spiller heller ingen rolle hvilken valuta man benytter.

Utenom generell informasjon om begge parter, er det viktig at terminbeløp, renter og nedbetalingstid fremgår. Det betyr at gjeldsbrevet må inneholde en provisjon om hvilken dato gjelden forfaller (i sin helhet), samt debitors samtykke til disse vilkårene. For mer detaljert informasjon om selve kontrakten anbefaler vi deg å lese Loven om gjeldsbrev (Kilde: Lovdata.no).

Vilkår for skatt, inkasso og panterett

Et gyldig gjeldsbrev mellom to privatpersoner er i hovedsak underlagt de samme reguleringene som et lån mellom bank og privatperson. Det betyr blant annet at låntaker kan trekke fra rentekostnadene på skattemeldingen – der satsen i skrivende stund er 25 prosent.

For eksempel: Har man betalt 10 000 kroner i nominelle renter på et privat lån gjennom inntektsåret, er det mulig å trekke fra 25 prosent av denne kostnaden på selvangivelsen. Det betyr at skatten din reduseres med 2 500 kroner. Men vær forsiktig her, da det er krav om at både kreditor og debitor fører opp disse satsene i skattemeldingen (inntil 2017 kjent som selvangivelsen). Ser Skatteetaten at kun debitor har ført opp rentene i skattemeldingen vil det i ytterste fall kunne regnes som forsøk på unndragelse av skatt.

Kreditor har også muligheten til å videreselge gjeldsbrevet, fordi det er å regne som en obligasjon. Det betyr at kravet kan videresendes til inkasso, så fremt debitor har mottatt varsel i skriftlig form, 14 dager etter mislighold. Her gjelder de samme reglene for enkelt og tungt inkassosalær, der beløpets størrelse regulerer hvilke salær som kan kreves. Kreditor kan videreselge kravet til andre bedrifter som spesialiserer seg på forfalt gjeld, men det er som regel i bytte mot en betydelig rabatt.

Å tvangsinndrive et forbrukslån mellom to privatpersoner er veldig vanskelig ettersom lånet er usikret. For å sikre et slikt lån må avtalen tinglyses hos Statens Kartverk, der man betaler et tinglysningsgebyr. Da blir kreditor å regne som panthaver, med rett til å tvangsfullbyrde pengekravet gjennom salg av panteobjektet. Formålet med å søke om forbrukslån er at debitor kan benytte pengene etter eget ønske – og derfor tinglyses ikke slike avtaler i verken grunnboken eller panteboken.

Kravet kan likevel kreves inn basert på gjeldsbrevets gyldighet, og det stilles flere krav til prosessen. Det er strengt forbudt å kreve inn penger på egenhånd, og all slik virksomhet må skje gjennom Namsmannen – som er statens representant i denne typen saker. Her må kreditor forvente å betale et beløp på flere tusen kroner i rettsgebyr, som gjør det lite økonomisk å kreve inn mindre summer.

Annet som er verdt å huske på

For kreditor er det særlig viktig å huske på myndighetenes gjennomskjæringsrett, i de tilfeller der man låner ut penger til flere privatpersoner. Har man flere skyldnere kan myndighetene foreta gjennomskjæring og si at man “egentlig” driver næringsvirksomhet, grunnet omfanget. Akkurat hvor grensen går er ikke lett å si, og det blir en vurdering myndighetene tar. Størrelsen på lånene, effektiv rentesats og en rekke andre faktorer spiller inn. Driver man utlån av penger som næringsvirksomhet for øvrig krav om å søke konsesjon fra Finanstilsynet.

Når det er snakk om lån til familie og venner er det ekstra viktig å huske på de potensielle konsekvensene som følger mislighold og manglende oppgjør. Her bør man være ytterst forsiktig med å stille som kreditor, og kun i de tilfeller hvor man er helt sikker på at pengene kan tilbakebetales i sin helhet. Blir gjelden misligholdt  kan det føre til splittelse i familien, og tap av vennskap – som er alvorlig. Velger man å låne penger til eller fra familie og venner er det likeledes viktig å ha en skriftlig avtale, enda det kan virke rart for noen. Mange forbinder gjeldsbrev med mangel på tillit, men slik burde det definitivt ikke være – og særlig når det er snakk om et større beløp med penger.

I motsatt ende er det vanlig at familie og venner stiller opp for hverandre når det kommer til gjeldsbrev mellom privatpersoner og bank. Mange foreldre velger blant annet å stille som kausjonist på barnas søknad om boliglån, med det resultat at de stilles økonomisk ansvarlig for gjelden – i ytterste konsekvens.

Mer info:

http://e24.no/privat/penger/billig-laan-fra-foreldre/10003776

https://www.remember.no/forbrukslan/tips-forbrukslan/hva-er-et-privatlan/